Home- Read My CV
- My Twitter Stream
- my blogg » innovasjon
Caspar M Lund
Business Development - Corporate Entrepreneurship - Innovation
Marketing Management - Product Management
Innovation Process Optimalization
Business Developer @ BTO
-
Info
- SummaryUtdannet siviløkonom med 13 års erfaring med innovasjon og forretningsutvikling fra ulike bransjer.Specialties: - Innovasjonsprosesser - Finansiering av oppstartsselskaper og innovasjonsprosjekter - Utvikle og implementere produkt- og tjenesteutviklingsprosjekter - Prosjektledelse - ProsessforbedringExperience
- Oct 2010 - PresentPartner Konsulentavdeling / Bergen Teknologioverføring ASBergen Teknologioverførings konsulentavdeling hjelper gründere og virksomheter med å skape suksess med innovasjonsprosjekter. Vi tilbyr følgende tjenester:
Strategirådgiving innen innovasjon
Rådgiving når det gjelder å sikre og utnytte immaterielle rettigheter
Utarbeide og implementere kundetilpassete innovasjonsprosesser
Rådgivning og prosjektledelse i innovasjonsprosjekter
Bistand med å innhente finansiering av FoU aktiviteter (f.eks. etableringsstipend, SkatteFUNN, private investorer) - Aug 2009 - Sept 2010Ledende konsulent/ Salgs- og markedssjef / Karabin ASKarabin er et konsulentselskap som fokuserer på målstyrt prosessforbedring.
Som Ledende konsulent var jeg prosjektleder for kundeteam med budsjettansvar.
Ansvarlig for salg og markedsføring av Karabins tjenester - Jan 2009 - Aug 2009Innovasjonsekspert / TrygVestaAnsvar for ideutvikling, inkubasjon og kommersialisering av nye tjenester knyttet til kundeforhold, skadeforebygging og skadereduksjon.
Innovasjonsekspert i TrygVestas innovasjonsenhet (Business Lab), og jobbet i alle områder TrygVesta opererer i. - Nov 2007 - Dec 2008Leder Produktinnovasjon P&E Norge / TrygVestaAnsvar for ideutvikling (workshops, konkurrentovervåkning, trendanalyse osv), inkubasjon og kommersialisering av nye forsikringsprodukter og tjenester knyttet til skadeforebygging og skadereduksjon.
Ansvar for å bygge opp satsning innen produktinnovasjon, innovasjonssystemer – og prosesser og ”corporate mindset” rundt innovasjon
Interne seminarer om innovasjon, trender og konkurrentanalyse
Utarbeidet Stage-Gate prosess for inkrementell innovasjon og produktutvikling
Medlem av divisjonsledergruppen for Produktutvikling og Produksjon - Apr 2006 - Nov 2007Ledende Rådgiver / Markedssjef / Karabin ASKarabin er et konsulentselskap som fokuserer på prosessforbedring, forretningsutvikling og IKT anskaffelser
Som Ledende Rådgiver var jeg prosjektleder for kundeteam og hadde budsjettansvar.
Prosjektledelse for 1 stort forretningsutviklingsprosjekt, og 5 mindre prosjekter.
Ansvarlig for alle markedsføringsaktiviteter - Aug 2001 - Apr 2006Forretningsutvikler / Media Total asAnsvar for ideutvikling, inkubasjon og kommersialisering av nye satsningsområder (New Business Creation), deriblant kommersialisering av nrk.no og etablering av Autofil Rubrikk på 4 medieplattformer.
- Aug 2000 - Jun 2001Prosjektleder / Scandinavia OnlineProsjektleder for ideutvikling, inkubasjon og kommersialisering av SOL Shopping og nye annonseformater
Prosjektleder for utvikling av portal for online shopping og prisguide. Portalen ble på 6 måneder Norges største shoppingsenter på nett.
Etablering av nye reklameformater på nett (Microsites). Formatene var da nye, men ble standard for bransjen etter suksessfull lansering. - 1998 - 2000Sales Support Manager / Thorn asAnsvarlig for alle nasjonale salgs- og markedsaktiviteter i Norge.
Prosjektleder for salgsshow, kick-offs og salgskonkurranser.
Medlem av salgsledergruppen, og rapporterte til salgsdirektør/landsdirektør - 1996 - 1998Designer (deltid) / Kapital DataDesign av magasinet Kapital Data
- Jun 1997 - Dec 1997Journalist / Digi.noInternship
Education-
2008 - 2009Danmarks Tekniske Universitet
-
1994 - 1998Handelshøyskolen BI
-
1992 - 1993Handelshøyskolen BI
-
1989 - 1992Fana Gymnas
Additional Information-
Websites:
-
Interests:Innovasjon, forretningsutvikling, skikjøring, seiling og friluftsliv
-
Tweets
- @business_design I know. Spring in Bergen is great!
- @business_design We are two TTO's from Norway. Can we invite you to Norway?
- @business_design absolutly. We have to talk about Learning Loop - a tool for risk, "guestimates" and testing! See you tomorrow!
- - Har vi et «innovasjonsproblem»? - Ja, det man si. http://t.co/dVCviDEi
- Steve Jobs Solved the Innovator's Dilemma http://t.co/n9hWSfEr (via @larre)
- 5 gründerselskaper. 20 studenter. 12 potensielle investorer og kunder. 5 dager med knallhardt arbeid med forretningsmodellering. Fantastisk…
- Selling Is Not About Relationships http://t.co/pyJ2wEwr
- QR; marketing is like telling a joke, and the longer the joke, the better the punch line has to be and QR code is a really long joke!
- Three things entrepreneurs do for the economy. http://t.co/JZ0lPKaE
- Stefan @lindegaard did a great presentation at First Tuesday in Bergen. Thumbs up!
- RT @joppedal: Can u bootstrap a company and build a $100 million biz w/o external funding http://t.co/WSab60I
- An amazing greeting to us Norwegians from the Iranian-American cartoonist Kaveh Adel #love_not_hate http://t.co/89XCjMY
- AstraZeneca, Biogen look externally for new drug candidates http://j.mp/n990eD
- Need Innovation? Hire an Entrepreneur - BusinessWeek http://j.mp/ny4Yti
- Innovate on Purpose: The evolution of the innovation funnel http://j.mp/oeVffP
- Growing Clean Energy Through Business Model Innovation http://t.co/FlRQcns
- Norge #18 på innovasjonsrangering. SV, DK og FI blant topp 6. Kanskje noe å tanke på #innovasjonnorge?http://t.co/IhGdVZI
- Five Tough Questions Every Entrepreneur Must Ask about Growth - http://t.co/tsVL0gZ
-
Posts
- Jun 15, 10
Dersom du har en virkelig god ide, og du vil at denne skal komme i live, så vil det alltid ende med at du må på et tidspunkt skrive en forretningsplan. Denne forretningsplanen skal være et grunnlag for at beslutningstakere skal kunne ta beslutninger basert på et dokumentert grunnlag. Har du studert markedsføring så har du sett gitte maler for hva slike forretningsplaner skal dekke. Mange selskaper har tilpasset disse malene for sin type virksomhet. For de selskaper jeg har jobbet for eller i, så har disse “beslutningsunderlagsmalene” vært identisk uansett hvilke type prosjekt/ide du jobber med. Malene er uavhengig av om det er et innovasjonsprosjekt, forretningsutviklingsprosjekt eller et standard forbedringsprosjekt. Jeg har tidligere skrevet om forskjellene mellom innovasjon og forretningsutvikling, og der kan man se at disse to ulike prosjektene er virkelig ulike. Hvordan kan man da utarbeide et beslutningsunderlag basert på samme malverk? Min påstand er enkel:
Innovasjonprosjekter, forretningsutviklingsprosjekter og forbedringsprosjekter er så ulik at de må ha ulik malverk for beslutningsunderlag
Hva er så den store forskjellen? I både forretningsutviklingsprosjekter og forbedringsprosjekter så har selskapet gjennomført en rekke prosjekter tidligere. Basert på dette så vet man hel del:
- milepæler er kjent
- kostnadene er kjent
- inntektspotensialet kan enkelt regnes ut
- beslutningstakere og eiere av resultatet er kjent
- risikoelementene kan håndteres
- markedet og målgruppen er til dels kjent
Det er derfor veldig enkelt å lage en mal for forretningsplaner for denne type prosjekter. Når det gjelder innovasjonsprosjekter er punktene i listen over like lett å definere. Det er i mye sterkere grad risiko involvert i prosjektet, og det meste er ukjent for virksomheten (markedet, teknologien, ressursene som behøves o.l.) Det bør derfor være et annet malverk for beslutninger for innovasjonsprosjekter. I innovasjonsprosjekter er målet å kunne nå neste milepæl, da milepælene etter dette i stor grad er ukjent (man lærer mens man går). Beslutningen man spør etter i denne type prosjekter blir da å få aksept og/eller ressurser til å nå neste milepæl. Det kan derfor være hensiktsmessig å kalle dette en “Business Milestone Plan”. Jeg har under laget en disposisjon som man kan følge: Business Milestone Plan 1.0
- OPPORTUNITY OVERVIEW
- Business idea
- Strategic fit with corporate visions, goals and strategies
- Potential benefits
- PRODUCT, SERVICES AND VALUE PROPOSITION
- User scenarios
- Product and services
- Customer value
- Company value
- CUSTOMER INSIGHT
- Trends
- Initial interviews
- Internal research
- MARKET, COMPETITION AND MARKETING
- Target group
- Market growth drivers
- Competitors
- ORGANIZATION AND MANAGEMENT
- The current team
- Competencies gap
- Management
- IMPLEMENTATION AND MILESTONES
- High level milestone plan
- Plan for reaching Business Milestone Plan 2.0
- RISK
- Technology
- Market
- Organizational
- Resources
Når man har dette klart og fått beslutte å jobber videre med prosjektet, så blir neste leveranse en Business Milestone Plan 2.0
- EXECUTIVE SUMMARY
- OPPORTUNITY OVERVIEW
- Business idea
- Strategic fit with corporate visions, goals and strategies
- Potential benefits
- PRODUCT, SERVICES AND VALUE PROPOSITION
- User scenarios
- Product and services
- Entry product and services
- Customer value
- Company value
- Long term product and service vision
- CUSTOMER INSIGHT
- Trends
- Initial interviews
- Internal research
- Customer feedback from Pilot
- Statistics
- MARKET, COMPETITION AND MARKETING
- Selected entry market
- Target group
- Total market, market segment and sizes
- Market growth drivers
- Competitors
- Short term strategy
- Use of corporate marketing and sales resources
- Long term strategy for accelerating growth
- BUSINESS MODEL
- Value Chain
- ORGANIZATION AND MANAGEMENT
- The current team
- Competencies gap
- Management
- IMPLEMENTATION AND MILESTONES
- High level milestone plan
- Actions plan
- Transition plan
- RISK
- Technology
- Market
- Organizational
- Resources
- FINANCIAL PLAN
- Staged investment
- Budget for delivering Business Milestone Plan 3.0
- Financial statement
- Best/Base/Worst Case Scenarios
- Key driver to income and costs
- Benefits
- Jun 15, 10
Tor Hernes og Anne Louise Koefoed fra Handelshøyskolen BI har utviklet en enkel modell bestående av de fem sentrale faktorene organisasjon, marked, finansiering, teknologi og regelverk. Ledere må skape handling og aktivitet innefor de fem faktorene for å få til innovasjon og utvikling. – Vi ser altså på faktorene som handlings- og innsatsområder i en innovasjonsprosess, sier Koefoed. Løsninger må på plass og velges innen disse fem fokusområdene for at innovasjonsprosjektet kan realiseres. Gjennom en bedre forståelse av samspillet og dynamikken i innovasjonsprosessen, vil ledere bli bedre rustet til å manøvrere organisasjonen samt navigere i prosessene Selve innovasjonen kan være en teknologi, et konsept, en tjeneste eller et produkt. Veien frem til innovasjonen vil påvirkes av de fem faktorene i BI-forskernes innovasjonsmodell:
- Organisasjon innebærer en koordinering av menneskelig og materielle ressurser for å nå oppsatte mål.
- Marked er en merkelapp på de kunde- og brukergrupper innovasjonen er rettet mot.
- Finansiering er en integrert bestanddel av enhver innovasjonsprosess. Innovasjoner er avhengig av tilgang på økonomiske midler.
- Teknologi er et uttrykk for relasjoner mellom mennesker, ideer og objekter (materielle ting).
- Regelverk referer seg til spilleregler og betingelser for handling. Regulering former økonomisk liv, markedets aktivitet og bedriftens atferd. Regelverk kan skape barriere, men også inncentiver til innovasjon.
Kilde: forskning.no Les mer i artikkelen: Hernes, Tor, Koefoed, Anne Louise (red) 2007: *Innovasjonsprosesser – Om innovasjoners odyssé*, Fagbokforlaget.
- Jun 15, 10
BI-forsker Øyvind L. Martinsen har identifisert seks viktige faktorer som får kreativiteten til å blomstre:
- Arbeidsoppgavene må oppleves som utfordrende
- Samhandling med andre medarbeidere må oppleves som positiv
- Toppledelse må vise at den støtter kreativitet i praksis
- Medarbeidere må ha god relasjon til nærmeste leder
- Legge til rette for intellektuell stimulering og variasjon
- Risikovillighet og fleksibilitet
Heldigvis er det håp for de som ikke bobler over av kreative innfall. – Det synes å være mulig å lære seg metoder og teknikker for å bli mer kreativ, sier Øyvind L. Martinsen. Men slik trening vil ikke ha noen langvarig effekt om ikke arbeidsmiljøet oppleves som positivt eller stimulerende for kreativitet. Kilde: forskning.no
- Jun 15, 10
Tor Hernes og Anne Louise Koefoed fra Handelshøyskolen BI har utviklet en enkel modell bestående av de fem sentrale faktorene organisasjon, marked, finansiering, teknologi og regelverk.
- Selv om innovasjonsprosesser kan utvikle seg vidt forskjellig, har innovasjoner likevel det til felles at de er et resultat av et dynamisk samspill mellom ulike faktorer som ledere og entreprenører konsentrerer handlinger, problemløsninger og beslutninger rundt, fremholder Anne Louise Koefoed.
Ledere må skape handling og aktivitet innefor de fem faktorene for å få til innovasjon og utvikling.
- Vi ser altså på faktorene som handlings- og innsatsområder i en innovasjonsprosess, sier Koefoed.
Løsninger må på plass og velges innen disse fem fokusområdene for at innovasjonsprosjektet kan realiseres. Gjennom en bedre forståelse av samspillet og dynamikken i innovasjonsprosessen, vil ledere bli bedre rustet til å manøvrere organisasjonen samt navigere i prosessene Selve innovasjonen kan være en teknologi, et konsept, en tjeneste eller et produkt. Veien frem til innovasjonen vil påvirkes av de fem faktorene i BI-forskernes innovasjonsmodell:
- Organisasjon innebærer en koordinering av menneskelig og materielle ressurser for å nå oppsatte mål.
- Marked er en merkelapp på de kunde- og brukergrupper innovasjonen er rettet mot.
- Finansiering er en integrert bestanddel av enhver innovasjonsprosess. Innovasjoner er avhengig av tilgang på økonomiske midler.
- Teknologi er et uttrykk for relasjoner mellom mennesker, ideer og objekter (materielle ting).
- Regelverk referer seg til spilleregler og betingelser for handling. Regulering former økonomisk liv, markedets aktivitet og bedriftens atferd. Regelverk kan skape barriere, men også inncentiver til innovasjon.
Kilde: forskning.no Les mer i artikkelen: Hernes, Tor, Koefoed, Anne Louise (red) 2007: *Innovasjonsprosesser – Om innovasjoners odyssé*, Fagbokforlaget.
- Jun 15, 10
Først av alt, denne artikkel gir deg ikke drømmeformelen for å få din innovative ide gjennomført. Jeg vil basert på egne erfaringer gi deg tips på det viktigste av alt; hvordan få noen til å stoppe opp og virkelig bli interessert i høre om din ide og hvordan presentere ideen når du har fått et møte.
Alle som har hatt en ide, om det er i forhold til en enkel forbedring eller en radikal innovativ ide, har støtt på følgende situasjon. Du møter en leder eller en beslutningstaker, og prøver fortvilet å få vedkommende til å kjøpe din ide. Du nøler og leter etter ord. Du blir stresset. Vedkommende du snakker med mister interessen etter 10 sekunder. Resultat: du får aldri sjansen igjen.
Jeg studerte “Corporate Entrepreneurship” på det Danske Tekniske Universitet for et år siden, og foreleserne der var anerkjente akademikere og personer som har hatt suksess med innovasjon i virksomheter. Alle de 12 foreleserne hadde en felles ting de alltid sa og gjentok og gjentok…:
For å lykkes med innovasjon må du kunne kommunisere og engasjere
Basert på dette har jeg laget en liste på hvordan du kan gå frem for å bedre få frem din ide. Første gang du møter den du vil presentere ideen for:
- Vit hva du vil oppnå. Skal du prøve å avtalt et møte for å presentere ideen mer inngående? Ønsker du å vite hvem du bør snakke med? Vil du få aksept fra din leder om å kunne bruke tid på å jobbe med ideen?
- Vit hvem du vil snakke med. Se punktet over.
- Vit hva du skal si. Uansett hva du vil oppnå og hvem du skal snakke med, så er det de samme reglene som gjelder. Du har 30-60 sekunder på å få frem hele budskapet. De første 5 sekundene er kritisk for å skape oppmerksomhet. Det å presentere et slik budskap blir ofte kalt “Heistalen”. Tanken er at du skal kunne oppnå det du ønsker i løpet av en heistur. Les mer om “heistalen” på Business Know How
- Vit hvordan du skal si det. Kroppsspråket er viktig. Vær femoverlendt. Vis at du brenner for det. Ha ekte lidenskap
- Øv, øv, øv. Øv på denne talen til du kan den utenat. Her er det ikke rom for nøling eller å si feile ting.
- Bli enig. I forhold til hva du ønsker å oppnå så sørg for at du avslutter samtalen med aksept. Bruk spørsmålsteknikk som gjør at den du snakker med ikke kan si “nei” eller “glem det”. Ikke spør “Kan vi ta et møte på det?”. Si heller “Når på neste onsdag passer det for et møte?”.
Når du skal presentere ideen din Nå har du gjerne fått et 20-30 minutters møte, og du skal da presentere ideen og kunne svare på spørsmål.
- Tid er alt. Sørg for at du bruker maks 2/3 av tiden på presentasjonen. Du vil gjerne gi rom for en diskusjon etter du har presentert ideen.
- Vær grundig forberedt, og presentasjonen skal du kunne nesten utenat
- PowerPoint-på-speed. Skal du bruker PowerPoint så sørg for at du bruker dette som et støtteverktøy. Bruk heller bilder som illustrerer ditt budskap enn å fylle hver side med ord. Fyller du opp med tekst, så vil tilhørerne kun lese og ikke høre
- Bruk tid på å lage en god disposisjon. Lag en god fortelling hvor du får innholdet til å høre sammen. Start gjerne med heistalen (ref over) for å skape interesse. Bruk tid på å forklare hvilken gevinst kunden og selskapet for hvis man lanserer ideen. Vis økonomien. Fortell om risikoen. Beskriv en milepælsplan. Hvis hvordan dette passer i forhold til konkurrenter.
- Vær tolmodig. La tilhørerne komme med innspill etter du har holdt presentasjonen. Hør nøye etter. Svar korrekt. Forbered deg gjerne på spørsmål du tror vil komme. Hvis engasjement og stå-på-vilje når du svarer på spørsmålene.
- Vær fornøyd. Uansett om du får positive eller negative tilbakemeldinger, så hvis at du er fornøyd. Det er ikke dermed sagt at du må gi opp. Kanskje du kan finpusse på presentasjonen eller ideen, og få mulighet til å presentere den igjen, enten for samme tihørere eller noen andre
- Ikke gi opp. Det kan ta mange måneder og år før du får aksept.
Ta gjerne kontakt dersom du ønsker mer informasjon!
- Jun 15, 10
Jeg har lest en rekke bøker og artikler om innovasjon, og en fellesnevner for alt som er skrevet er “innovate or die”. I snitt lever et selskap i en kort mannsalder. Mye av grunnen til dette er at man stopper å innovere er at eierne fokuserer på å melke kuen.
Det svenske selskapet Stora ble etablert i 1288 (http://en.wikipedia.org/wiki/Stora_Enso). Ser man på deres historikk har de klart i manøvrere seg gjennom de ulike århundrende ved å kontinuerlig finne nye inntektskilder.
Selskapet bak en av Norges mest kjente oppfinnelser, ostehøvelen, ble i slått konkurs denne måneden. Leser du nettsidene til Bjørklund (http://www.bjorklund-1925.no/index.php?option=com_content&task=view&id=14&Itemid=40〈=no) så ser man at de ikke har klart å skape nye patenter eller nye produkter.
Så, hva gjør din bedrift for å leve lengre?
- Jun 15, 10
Flattr har laget et konsept for betaling på nett som virker veldig korrekt. Tjenesten er kort fortalt basert på å betale til de som fortjener det. Se video under for å se hvordan tjenesten foregår:
Flattr.com – How Flattr Works from Flattr on Vimeo.
- Jun 15, 10
Vil du lære mer om hvordan du som leder skal forholde deg til innovasjon vil jeg anbefale en svært god artikkel fra McKinsey Quarterly. Den omhandler på en oversiktlig måte hvilke utfordringer man står overfor og noen gode råd for hvordan du kan mestre de hindringer du vil møte. Les artikkelen “Leadership and innovation” på denne siden eller last ned en PDF versjon
- Jun 15, 10
Jeg har tidligere skrevet om regjeringens innovasjonsmelding som kom ut i 2008, og i den senere tid har jeg lest en rekke artikler om hvilke bedrifter som har suksess med innovasjon. Jo mer jeg har lest om dette, desto mer blir jeg sikker på at rammebetingelsene er DEN nøkkelfaktoren for suksess. Det er ikke slik at enkelte land har mer kreative eller risikovillige innbyggere/bedrifter. McKinsey har lansert en nettside hvor de skriver artikler/blogginnlegg om ulike temaer, deriblant om innovasjon. Jeg vil anbefale å lese en artikkel som nylig ble publisert: The creativity agenda. Her er et lite utdrag:
“In a study recently published in Research Policy magazine,1 Jeffrey Furman and Richard Hayes identified a number of emerging innovators, including Denmark, Finland, Ireland, Singapore, South Korea, and Taiwan. These countries have achieved remarkable increases in innovative output per capita, with some of them leapfrogging the innovative capacities of such midtier innovator countries as Britain, France, and Italy. The keys to their success have been developing, funding, and implementing integrated national innovation policies and combining strong institutional support for innovation with highly competitive free-market environments.”
- Jun 15, 10
Det finnes en rekke strategier man kan velge dersom man har som mål å vokse. De ulike strategiene har ulike egenskaper, og det er viktig å gjøre gode analyser av hvilke(n) man bør velge før man setter i gang. Jeg har ramset opp en rekke strategier man kan velge under med en kort beskrivelse (ikke utfyllende liste):
- Geografiske utvidelser: kan produktene og tjenestene tilbys i andre geografiske markeder?
- Oppkjøp av merke: er det interessante merker som kan styrke oss, og som man kan kjøpe?
- Merkeallianse: er det noen andre varemerker som man ønsker å knytte seg til?
- Merke- og produktutvidelser: satse på nye merkevarer og/eller produkter?
- Øke bruken av merket: satse på markedskommunikasjon for å øke omsetning?
- Utvikling av nye markeder: hvilke segmenter når man ikke i dag, og hvilke produkter/tjenester kan sørge for penetrasjon i dette segmentet?
- Innovasjon: se på alle 10 former for innovasjon for å se på vekstmuligheter (og ikke bare på produktinnovasjon).
- Utvidelse av verdikjeden: skal man utvide egen verdikjede?
- Kanalutvidelse: øke antall distribusjonskanaler og/eller satse tyngre på distribusjonskanaler som ikke er utnyttet godt nok?
- Kapabilitetsutvidelser: utvide egen kompetanse og kapabiliteter for å se nye muligheter og tilby ny kompetanse i markedet?
Inger Lise Arrestad og Leif Hem har gjennomført en analyse av disse vekststrategiene. Analysen tilsier at de strategien som har grønne bokser i kolonnene er mer fordelaktig enn de med grå/oransj verdi. Analysen gir en pekepinn på hvilke strategier man bør satse på basert på hvilke kriterier som er viktig: kontroll, tid, investeringsnivå og hvor lenge man kan beholde konkurransefortrinnet.
